Tørst burde leses av flere. Den burde leses av mange.

Nei, det er ikke jeg som sier det (selv om jeg ikke har noen grunn til å være uenig). Det er bloggeren Elisabeth Iskrem som sier det på sammensurium.net.

Videre sier hun:

Jeg husker at det gikk opp for meg at dette var første gangen jeg leste om to jenter som oppdaget sin seksualitet sammen. Av en eller annen grunn har jeg altså ikke lest noe som dette, og det var helt nytt. Fortellerstemmen, den av og til korte men presise måten å få ting til å skje gjorde at jeg glemte hvem forfatteren var og bare leste. Når jeg ikke lenger tenker over at det er faktisk en forfatter som har skrevet dette, så er det en bra bok. Jeg lo flere ganger, særlig mens Kristin og Verena gikk gjennom tenåringsfasen og var tørst på ALT.

Jeg trodde på det som ble fortalt, dialogene var troverdig og på et tidspunkt tenkte jeg at denne romanen må jo bli nominert til en eller annen pris. For det er ikke bare humor der, det handler om depresjon og om å finne seg selv. Det er jo alltid vanskelig for oss jenter, vi finner oss selv på nye mentale steder hver dag (dette var mitt utsagn, ikke fra romanen, mind you).

Jeg vet ikke helt hva handlingen var da jeg satt med klump i halsen og tenkte ”nå ble det mange følelser her”, men jeg vet at romanen inkluderte meg og fikk meg til å tenke. Jeg følte at jeg ble litt bedre kjent med Verena, som også blogger. Det var så mange ting jeg kunne kjenne meg i at jeg måtte leser noen sider flere ganger fordi jeg likte dem så godt. Jeg visste til og med om bloggene som ble referert til i romanen! Bare synd at den faktisk hadde slutt, den kunne godt vært litt lenger.

Tørst burde leses av flere. Den burde leses av mange. Kjøp her.

 

Oda Bhar beskrev nok best på twitter det jeg tenkte etter at romanen var over:

bharfot:  Har lest ut fine, underholdende og litt såre «Tørst». Er nå ganske nysgjerrig på hvor mange hemmelige blogger @Lindkvists har.08.12.11 14.35

Les hele bloggposten her.