Den fromme bøddelen

Hva går gjennom hodet til den 63 år gamle bøddelen mens han rengjør steinen der en dødsdømt manns siste, fortvilte bønn nylig har lydt gjennom den tykke røyken? Var det avsky? Hån? Opprørthet? Ubehag? Skammet han seg? Eller kanskje han til og med følte forståelse?

394 henrettelser stod Frantz Schmidt fra Nürnberg i dagens Tyskland bak gjennom de 45 årene han var bøddel. De vanlige henrettelsesmetodene var henging eller halshogging, men det hendte at bøddelen Frantz stod for drukning, mennesker ble begravet i live, brent levende eller avled døden ved radbrekking. I tillegg til henrettelsene, pisket han flere hundre for utukt, utroskap eller prostitusjon, han kuttet av ører eller foretok brennemerking.

Det er hans personlige nedtegnelser over alle henrettelsene og andre avstraffelser, fra han som 19-åring foretok den første henrettelsen i 1573 og fram til han trakk seg tilbake i 1618, som historikeren Joel F. Harrington bygger sin bok på. Med tiden inneholder journalene også bakgrunnsinformasjon om både forbryteren og ofrene deres, detaljer om forbrytelsene, og mer inngående skildringer av tiden før henrettelsen. Han til og med gir et fyldigere bilde av forbryteren, han gjenskaper til og med enkelte nøkkelscener med fargerike beskrivelser og en og annen replikk.

LES OGSÅ: Hekser brent på bålet i Norge
SE VIDEO: Brent på bålet – hekseprosessene i Finnmark

Men kan en bøddel være from?

I sin samtid så de fleste på bøddelen som en slags amoralsk leiemorder, og han var derfor utestengt fra det respektable samfunnet han tjente. Men hvorfor var Franz Schmidt blitt bøddel? Historien gikk et slektsledd tilbake. Den hardnakkede grev Albrecht påstod ved et besøk i byen at tre lokale våpensmeder hadde planlagt et attentat mot ham, og påkalte en gammel skikk og beordret en tilskuer til å utføre henrettelsen på stedet. Mannen som ble plukket ut til å begå denne grusomme handlingen, var faren til Frantz Schmidt. Som gamle Schmidt hadde forutsett, ble han og hans familie fra det øyeblikket han kapitulerte for Albrechts krav, nådeløst og ugjenkallelig utestengt fra det gode selskap av naboer og forhenværende venner.

Som far, så sønn.

19 år gammel foretok Frantz sin første henrettelse.

Det vanærende yrket som var blitt pådyttet far og sønn, skulle også gi dem midlet til å prøve å gjenopprette familiens ære. 45 år gammel ble Frantz fullverdig borger av Nürnberg. Han var dermed garantert et lukrativt levebrød resten av livet og gratis bolig til seg selv, kona og deres fem barn fra fire til 15 år.  Det var litt av en bragd for en bøddelsønn, men i mester Frantz´øyne var det langt igjen til det endelige målet.

I 1624 ber bøddelen Frantz keiseren om å gjenreise familiens ære. Dermed ville endelig stigmaet han hadde følt hele livet bli fjernet, og alle hederlige yrker lå åpne for sønnene hans. Han hadde etter at han trådte offisielt tilbake i 1618, vært nesten helt avhengig av inntektene fra sin legevirksomhet, som blomstret helt til han døde flere år senere. Det var Frantz´livslange kamp for anerkjennelse.

Ære fikk han. I alle offentlige register ble han omtalt som «den hederlige Frantz Schmidt, lege». Det mer beryktede yrket hans gjennom 45 år, som til slutt sikret han denne statusen, ble ikke nevnt med et ord.

LES OGSÅ: Madame Abelone i hovedstadens slumstrøk på 1800-tallet.
SE VIDEO: Kristiania for 100 år siden

Bøddelens drøm om at slekten skulle leve videre og blomstre uten den sosiale restriksjonen han selv hadde levd under, selve drivkraften bak kampen for oppreisning, ble dessverre aldri virkelighet. Og heri ligger det tragiske:  Ingen av hans fem barn fikk etterfølgere som levde opp.

Joel F. Harrington er professor i historie ved Vanderbilt University. Den feiende godt skrevne og fascinerende Den fromme bøddelen er den første av hans bøker, som er omsatt til norsk.

SE VIDEO: Min far – Pablo Escobar