Et overflødighetshorn av en bok

BiografierUkategorisertEt overflødighetshorn av en bok
Estimert lesetid 5min

«Hilde Diesen har laget et overflødighetshorn av en bok». Dette skriver Carl Emil Vogt i sin anmeldelse av Diesens ferske bok Revolusjonens datter. Jakten på Elisabeth Sverdrup i Dagsavisen Fremtiden. Hilde Diesen er billedkunstner, illustratør og forfatter. Hun har utgitt bøker i flere sjangere og innenfor et bredt spekter. Under arbeidet med biografien om sin tipptippoldemor, Hanna Winsnes. Dagsverk og nattetanker (Aschehoug 2000), dukket Elisabeth Sverdrup opp i gamle brev, som en venninne med svært radikale meninger. Et foto av henne med kortklippet, grått hår og hørerør i hånd, pirret biograf Diesen. Siden slapp hun ikke taket. Nå foreligger boken, et solid stykke detektivarbeid, der flere reiser og dypdykk i Riksarkivet og andre kilder har vært en del av researchen.

Revolusjonens datter
Les mer og kjøp boken på cappelendamm.no.

Hvem var Elisabeth Sverdrup (1773-1865)?
Mangeårig stortingsrepresentant for venstre, senere statsminister, Johan Sverdrup (1816-1892), ble tidlig morløs. Store deler av oppveksten var det Elisabeth Sverdrup, farens søster, som tok seg av hans oppdragelse og dannelse. «Tante Lise» var ugift, barnløs og revolusjonær – og svært kunnskapsrik og belest. I unge år lot hun seg begeistre av den franske revolusjon og fanget opp mange av tidens tanker og ideer. Hun lærte seg fremmedspråk og leste brødres lærebøker mens de studerte. Hun hadde en alvorlig funksjonsnedsettelse, som var en særlig stor utfordring i hennes lærergjerning: Hun var nærmest døv. Dette kan være noe av forklaringen på at Johan Sverdrup ble en særegen taler med en høy og litt skrikete stemme, dessuten skal han ha gestikulert på et merkelig vis når han snakket. Han hadde lært å argumentere via tantens hørerør.

Sterk innflytelse på norsk historie
Som Johan Sverdrup har Elisabeth Sverdrup hatt en helt spesiell innflytelse på norsk historie. Som hans lærer sørget hun for at han fikk solide kunnskaper i  historie, geografi, filosofi og politikk. Hun smittet ham med sin begeistring for frihets- og selvstendighetstanker, og vekket et dypt hat mot alle former for maktmisbruk hos den unge Johan. Det norske folk står i stor gjeld til henne, skrev en av Johan Sverdrups biografer. Selv led hun av angst. Hun hadde vokst opp under svært strenge kår, noe som fremgår av denne flammende uttalelsen: ««Det tyraniske Aag, hvorunder jeg henlevede mine Barndomsog tidligste Ungdomsaar, indgav mig det dybe Had til allehaande Despotisme og Undertrykkelse. »


Da Elisabeth Sverdrup døde, 91 år gammel, var hun like brennende opptatt av menneskenes rettigheter, av demokrati, frihet og opplysning som dengang hun var 16 år og revolusjonen brøt løs i Paris. Like sikker i sin stemmes rett. Med stor tro på fremtiden. Først et par tiår etter hennes død, i 1884, ble Johan Sverdrup statsminister og parlamentarismen innført. Ideen om «All makt i denne sal» hadde de felles. At de to var knyttet nært sammen, vises blant annet i et brev til ham der hun skrev:«Der kan ikke falde et Haar af Dit Hoved uden at jeg føler det».

Jakten på tankene
I et notat til nevøen har Elisabeth Sverdrup skrevet:

«Det tenkte er Sjælens høyeste Forrætning, og at sige hva man tænker er den dristigste Kraftyttring af det moralske Mod.»


Hilde Diesens bok om Elisabeth Sverdrup er en jakt på tankene i nåtid og fortid, via arkiver, bøker, dokumenter og fortellinger. Og steder. Hun tar leseren med til Elisabeths barndom i Namdalen, vi får være med inn i støvete hospitalarkiver i København og til historiens fotnoter i bortgjemte bøker. Og til dagens Paris for å finne rester etter revolusjonen. Forfatteren leter i 1700 tallets rettsvesen, kongenes lover og i barns oppdragelse. I jordmorkunst og i angsten. Hun lytter til de døve og stummes fortellinger og fantaserer med vår hukommelse. Jorunn Hareide, anmelder boken i Dag og Tid og skriver: «Desse skildringane er personlege og ofte morosame…»

Kvinner ofte skjult i historien
– Historiebøkene er som oftest skrevet av menn. Kvinner er så skjult i historien. For å finne kvinnene i historien må vi bruke andre midler enn faghistorikere. Med skjønnlitterære virkemidler kan jeg følge i Elisabeth Sverdrups spor, jeg har vært på stedene hun var, sett det hun så, tatt på brevene hun skrev, for å kunne dikte meg inn i hva hun tenkte. Jeg ville oppdage Elisabeth Sverdrup, boka beskriver hvordan jeg gjorde det, sier Hilde Diesen i et intervju med Dagsavisens Bernt Erik Pedersen. Han hadde tatt henne med til Riksarkivet på Sognsvann,  og avslutter intervjuet med å skrive: «17 hyllemeter Johan Sverdrup – men hvor er tante Lise? (…) Inni disse mappene etter statsminister Johan Sverdrup jaktet Hilde Diesen på gull til sin bok om Elisabeth Sverdrup