Apearten bonoboer løser konflikter med sex – Hva skiller mennesket fra dyrene?

Visste du at det finnes rovfugler som planlagt bruker ild til å antenne vegetasjon for å lokke fram spiselige smådyr? Det er ikke helt opplagt hva som egentlig skiller oss mennesker fra andre dyr, skriver Adam Rutherford i nye «Boken om mennesket».

Ape sitter på en stein
Visste du at sjimpanser kan føre langvarige kriger med hverandre, men at en annen apeart (bonoboer) løser konflikter med sex? (Foto: Jeremy Bishop/Unsplash)

Hva er det som skiller mennesket, homo sapiens, fra andre dyrearter? Det spør Adam Rutherford i nye Boken om mennesket. Er det at vi bruker redskaper, fører krig, behersker ild eller har sex med hverandre for nytelse, ikke bare reproduksjon? Nei, sier Rutherford, og gir mange eksempler på hvorfor det ikke er helt korrekt.

Homoseksualitet blant dyr er svært utbredt, hos sjiraffene det mest vanlige

Ild, sex og krig

Visste du at det finnes rovfugler som planlagt bruker ild til å antenne vegetasjon for å lokke fram spiselige smådyr? Og at mange dyr bruker redskaper for å nå inn til matkildene?

Visste du at sjimpanser kan føre langvarige kriger med hverandre, men at en annen apeart (bonoboer) løser konflikter med sex? Og apropos sex, samme apeart har samleier mange ganger om dagen og med begge kjønn. Og homoseksualitet blant dyr er svært utbredt, hos sjiraffene det mest vanlige.

Eksemplene på dyreatferd er morsomt lesestoff og leder opp til det viktigste spørsmålet Rutherford prøver å besvare. Hvorfor utviklet homo sapiens en så kompleks hjerne og avanserte ferdigheter?

Skjelettfunn av neandertalerne viser at de antakeligvis hadde språk

Teknologi, språk og kunst

Verken bruk av teknologi, evnen til å snakke eller lage kunst er spesielt for homo sapiens. Det er funnet redskaper laget av menneskearten homo habilis (det hendige mennesket), som levde for hele 2,5 millioner år siden år siden, og skjelettfunn av neandertalerne viser at de antakeligvis hadde språk. Det er funnet kunstuttrykk fra menneskearter som levde for flere hundretusen år siden i Afrika, og i Europa fra den tiden neandertalerne var eneste menneskeart der.

Det finnes derfor mange spor etter moderne ferdigheter og atferd lenge før den såkalte «kognitive revolusjonen» for 45 000 år siden, men vi har ingen arkeologisk kontinuitet. For 40 000 år siden var neandertalerne forsvunnet. 20 000 år senere hadde homo sapiens utviklet kunst, smykker, tatoveringssett, våpen, blant annet spyd, bumeranger og harpuner med mothaker – over hele verden. Fordi det skjedde over hele verden samtidig, kan det ikke være genflyt. Hva kan da være årsaken?

Vertikal og horisontal kunnskapsdeling

En teori forskere nå jobber med, er at populasjonsstørrelse og struktur har mye å si for hvordan modernitet utviklet seg. Da vi begynte å organisere oss i større samfunn, kunne vi overføre kunnskaper, ikke bare vertikalt, fra foreldre til barn, men horisontalt, til mange andre i samfunnet. Flere og flere tilegnet seg kunnskaper innenfor mange felt, og kunne samarbeide om å videreutvikle dem.

Små eller isolerte samfunn klarte ikke en slik effektiv kunnskapsoverføring, f.eks. på øya Tasmania utenfor Australia, som før isen smeltet etter siste istid, var en del av fastlandet. 

Da Tasmania ble en øy, klarte urbefolkningen å ta vare på kun 24 redskaper, og mistet ferdigheter de hadde hatt tidligere, blant annet innenfor fisketeknologi. Urbefolkningen i Australia utviklet over 120 nye redskaper i samme periode til sammenlikning.

Det skal mye forskning til for å slå fast denne teorien, sier Rutherford, men mener at den absolutt har noe for seg. Boken om mennesket gir mange interessante svar, og stiller noen viktige spørsmål. 

Bøker for deg som er interessert i naturvitenskap

I sin forrige bok En kort historie om alle som noen gang har levd forteller Rutherford om moderne genforskning.

I 2006 klarte genforskere å sette sammen et fullstendig humant genom. Etter dette banebrytende arbeidet, har genforskningen kommet med nyhet etter nyhet, f.eks. når og hvor homo sapiens utvandret fra Afrika, og at alle europeere og de som stammer fra dem, har en liten prosentdel av neandertalere i sine gener. De paret seg med Homo Sapiens da begge artene levde samtidig i Europa. Og i 2010 fant man en ny menneskeart i Asia, Denisova, som folk i Melanesia har en enda større prosentandel av i sine gener. Og man ser spor av en ukjent menneskeart i Homo Sapiens gener, som ennå ikke er oppdaget gjennom funn.

Historien om menneskets utvikling endres nå kontinuerlig. Det er et etterforskningsarbeid mer spennende enn det meste av fiksjon, forutsatt at du er det minste interessert i naturvitenskap, slektshistorie eller historie som sådan.

Er du det, vil Boken om mennesket og En kort historie om alle som noen gang har levd være et must. Og kanskje kjenner du noen hvor en av disse bøkene vil være en opplagt julegaveidé?