Hans Børli (1918–1989) blir gjerne omtalt som skogens dikter. Han levde og arbeidet i skogen, og diktene hans er preget av naturens betydning. Men som den store dikteren han var, handler selvsagt diktene hans om langt mer enn natur. Børli skrev for eksempel nydelige kjærlighetsdikt, og «Vinternatt» er ett av dem.
Vinternatt
Jeg ser deg i sølvlys, for månen står
i skogen av rim på ruta.
Det er som flyter du på ditt hår
som ringer seg mørkt over puta.
Min kjæreste, sover du?
Innunder risbjørka der vi satt
i kvitveis-lyset på bøen,
der ligger en orrfugl i fonna i natt
og blunker og hakker i snøen.
Min kjæreste, sover du?
Jeg ligger i stillheten, vaken og vár,
jeg stryker deg lint over håret,
men tanken er underlig kuldslått klar:
Det vintres på stiene våre …
Min kjæreste, sover du?
Ei veggklokke tikker. Timene går,
og angsten stirrer i bringen.
For klemt mot de rimfrosne rutene står
et tomøyd ansikt. – Ingen – –
Min kjæreste, sover du?
