Ukas dikt 1. mai er «Vårs» – «takk arbeiderbevegelsen, ikke olja»

Det er sjelden en ny diktsamling er forsidestoff, men Amalie Lerstang er en usedvanlig forfatter. Så for en uke siden var det over store deler av forsiden på Dagsavisen henvist til henne og debut lyrikksamlingen «Vårs». Tittelen var «Takk arbeiderbevegelsen, ikke olja». Hva er mer passende enn er dikt fra denne samlingen på arbeidernes dag?


Samlingen kan leses som et fragmentarisk portrett av en familie og en by, av norsk industrihistorie, fagforeningskamp, rånere og politisk engasjerte bestemødre. Industrihistorie og oppvekstskildringer flettes sammen i denne undersøkelsen av hvordan stedet vi kommer fra – og historien vår – har formet det samfunnet vi lever i dag.

– Jeg ønsket å studere hvordan de kampene som arbeiderbevegelsen tok har virket videre i min familie, i Notodden by, men også i samfunnet generelt, sier Lerstang i dette intervjuet om den nye politiske diktsamlingen hennes.





1.mai Amalie Kasin Lerstang
I Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling står 1.mai-togets faner side om side med rånerbilers senka understell, osteboller og jenter som lukter røyk. Kjøp <em>Vårs</em> på Cappelendamm.no
1.mai dikt Vårs
Amalie Kasin Lerstang fikk Tarjei Vesaas debutantpris for sin debutroman Europa . Diktsamlingen Vårs er en energisk samling om identitet, sosial arv, klassespørsmål og hvordan stedet man kommer fra, både det geografiske og det personlige, former ens blikk på omverdenen. (Foto: Kristine Helliesen)

Jeg heiser opp buksene
først forbi bensinstasjonen
to rånere med snutene mot hverandre

så opp og ned Storgata
forbi Eyde Restaurant
Professor Birkeland Bar&Pub
opp til Krona
hvor drikker folka på Krona nå
hva skal fylle Domusbygget
liker det jeg ser
ei åpna verktøykasse i vinduet

Kirkeparken er velpleid
Villamoen skinnende hvit
jeg går tilbake til solariumet
med et ønske om å bli grilla
gå i ett med alt og alle
ulike nyanser av rødt
det er sagt mye om rødt allerede
jeg har liggi for lenge under lokket

uten beskyttelsesbrillene
fått en skade på synet
en rød familiestråle
penetrerer utsikten min
vi kaller hele livet rødt
alt som kjennes stort er rødt
flasset i huet

slaget i skallen
salisylsyra mot skorpene
sotet i lungene
sånn kunne jeg ramsa opp, videre
at starten på den norske velferdsmodellen var vannet

og så bestemors røde hender som vrir ut vannet

hennes arbeid, hennes skatt
betydde mer enn olja

Les også


Ukas dikt: «Du var vinden» av Olav H. Hauge
Ukas dikt: «To tunger» av Inger Hagerup
Ukas dikt: «Viljen» av Åse Marie Nesse
Ukas dikt: «Tida» av Knut Ødegård
Ukas dikt: «Ikke alle kjærtegn» av Jan Erik Vold