«På havets bunn står skutene» av Inger Hagerup

Inger Hagerups dikt er elsket av barn og voksne. Ukas dikt «På havets bunn står skutene» er et kjent og kjært barnevers, valgt ut av novelledebutant Ylva Østby.

Fotografi av manet under vann
«På havets bunn står skutene / med svære svarte seil / Maneten pusser rutene / og bruker dem til speil». Ukas dikt er skrevet av Inger Hagerup.

I høst har Ylva Østby debutert som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Passasjerhistorier som har fått meget god mottakelse. Tidligere har hun gitt ut sakprosaboka Å dykke etter sjøhester, som hun skrev sammen med sin søster Hilde Østby. Det er en bok som gjør et dypdykk i hukommelsen.

Et dikt for havet

Da Boktips spurte Ylva Østby hvilket dikt som var hennes favoritt, valgte hun «På havets bunn står skutene» av Inger Hagerup. Østby mener: «Det er har en så underlig, barnlig, nesten overnaturlig stemning. Dessuten viser det oss perspektivet til livet i havet, som trenger vår beskyttelse mer enn noen gang.»

En av våre kjæreste lyrikere

Inger Hagerup (1905-1985) var en av våre kjæreste lyrikere. Hun debuterte allerede som 24-åring og gav ut en lange rekke diktsamlinger. Mange av Hagerups dikt er høyt elsket både av barn og voksne. Hun skrev intense og direkte dikt om sammensatte følelser, og samtidig mange flotte dikt og regler for barn.

Fra samlingen Så rart

Ukas dikt «På havets bunn står skutene» er hentet fra Inger Hagerups første barnevers-samling. Den het Så rart og kom ut i 1950. Mange av versene derfra er kjent blant flere generasjoner nordmenn for eksempel titteldiktet «Så rart»

På havets bunn står skutene

På havets bunn står skutene
med svære svarte seil.
Maneten pusser rutene
og bruker dem til speil.
Men stakkars torskesnutene,
de tar bestandig feil!

De gamle kloke krabbene,
tar panserskjorte på
og digre klør på labbene
når de skal ut og gå,
men kommer enda stabbende
forsiktig og på skrå.

Det er så vått og susende
i havets røde trær
når vannet kommer brusende.
Å, huttetu for vær!
Da kryper sneglehusene
i ly på sine knær.

Men aller dypest nede gror
et ensomt muslingskjell,
der verdens største perle bor
alene med seg selv.
Og du skal få et eventyr
om den en annen kveld.