«Din håpløse mann» av Lars Saabye Christensen

Ukas dikt «Din håpløse mann» av Lars Saabye Christensen er kjærlighetsdiktet du trenger når du ikke finner ord å beskrive følelsene for kvinnen i ditt liv.

Mann og kvinne sykler sammen under solnedgangen og holder hender
«skal jeg følge deg i blinde / for jeg er din håpløse mann / og du er min eneste kvinne» (Foto: Everton Vila)

I dag har kjæresten min bursdag. Hun er ikke alltid like fornøyd med meg og syns ikke jeg er flink nok til å vise henne hvor høyt jeg elsker henne. Antagelig vil hun mene at denne bloggen er feil forum å vise det på. For hun syns at jeg pynter meg med ord her, og forsøker å bygge min egen merkevare. Men uansett:

Ida, jeg syns dette nydelige diktet til Lars Saabye Christensen sier litt om hvordan kjærligheten er og hvorfor du er min eneste kvinne, og jeg er din håpløse mann.

Din håpløse mann

langsomt glir natta ut i lyset

og blander sitt mørke med hvite sekunder

det rasler i aviser når budet går forbi

men dårlige nyheter driter jeg i

som et ras gjennom hjertet

kommer dagen med sitt stål

og jeg er en høyreback

som har vært lenge nok bak mål

jeg har alt å vinne

for jeg har tapt alt jeg kan

og du er min eneste kvinne

og jeg er din håpløse mann

 

jeg hører din rolige pust

som en bølge mot ørets klippe

drømmene er fulle av gull og rust

og den hånden jeg holder skal jeg aldri slippe

og er du sulten skal jeg smøre en skive

deg vil jeg være hos resten av livet

og du kan gjerne be meg lage kaffe

det er ingenting her som jeg ikke kan skaffe

for jeg har mer inne

og jeg er ikke sann

du er min eneste kvinne

og jeg er din håpløse mann

 

hvis du vil kan vi godt gå en tur

og telle noen duer til vi ikke gidder mer og snur

og går den samme veien helt tilbake

og kanskje stikker innom et sted

hvor ingen kjenner oss og vi kan sitte i fredag

du vil ha øl og jeg vil ha kake

og ber om to gafler hvis du får lyst til å smake

vi behøver ikke si noe for stillhet er greit

klokka er snart fire og alt som jeg veit

er at roper du brann

skal jeg følge deg i blinde

for jeg er din håpløse mann

og du er min eneste kvinne

 

og mørket står over byen

som en bølge av kull

og på hjørnet av grand

graver en fyllik etter gull

alt han finner er en gammel serviett

et kredittkort fra i går og et vinglass uten stett

 

men jeg har mere inne

for jeg er ikke sann

og du er min eneste kvinne

og jeg er din håpløse mann