Svarene på 50 vanskelige spørsmål barn ofte stiller

Hvorfor er himmelen blå? Hva er verdens høyeste tall? Hvorfor må vi sove? Spørsmål barn stiller kan vi voksne slite vel så mye med å svare på. Boka «Hvor langt er det til verdens ende?» gir barna selv (og oss voksne!) svarene på mange av de store spørsmålene. Her får du noen av dem!

Journalist og forfatter Lars Henrik Aagaard har skrevet «Hvor langt er det til verdens ende?», hvor barna fra rundt 9 år kan få gode svar på de store spørsmålene. Boka passer fint både som lese selv-bok og til å lese høyt fra. Illustrasjon: Eivind Gulliksen.

 – HVORFOR ER HIMMELEN BLÅ?


Det er ikke mye som er finere enn å ligge og se på hvite skyer som brer seg dovent over en knallblå himmel. Men hvor kommer blåfargen fra?

Selv om vi oppfatter sollyset som hvitt eller gult, inneholder det i virkeligheten alle farger. Når sollyset møter luften over jorden – atmosfæren, altså – begynner lyset å støte mot de tingene som luft består av, ikke minst ild, oksygen og vanndamp.

Sammenstøtene får noen av fargene til å spre seg over himmelen i alle retninger. Men den fargen som sprer seg mest, er blå. Det er derfor himmelen ser blå ut. På grunn av alle sammenstøtene i luften blir den blå fargen kastet utover hele himmelen.

Lars Henrik Aagaard: Hvor langt er det til verdens ende? Illustrert av Eivind Gulliksen
Den vakre, blå fargen blir kastet utover hele himmelen når sollyset, som består av alle farger, støter sammen med luften over jorden. Illustrasjon: Eivind Gulliksen



Når solen går opp eller ned, får himmelen en mer lilla eller oransje farge. Det er fordi sollyset skal gjennom et mye tykkere lag med luft når solen står lavt. Det betyr at det blå lyset blir spredt så mye at det nærmest forsvinner. Tilbake er det røde og gule lyset som dermed kan komme drønnende rett i øynene våre.

Den fargen som sprer seg mest, er blå.


Om natten er himmelen svart fordi det ikke er noe lys som møter luften. Sånn ser himmelen også ut oppe fra månen eller den internasjonale romstasjonen: kullsvart. Der oppe er det ikke luft som kan spre lyset. Bare tomhet.

Omvendt på Mars


Så hvis jorden ikke hadde en atmosfære med masse luft, ville himmelen alltid sett svart ut. Men hvis det på den annen side ikke fantes noen atmosfære, ville ikke du og jeg ha vært her.

På Mars er det til gjengjeld en tynn atmosfære med en del støv i. Det sprer lyset på en måte som gjør at himmelen ser gulbrun ut om dagen. Rundt soloppgang og solnedgang på Mars er den faktisk blå. Der oppe er altså fargen på himmelen motsatt av den på jorden.

Lars Henrik Aagaard: Hvor langt er det til verdens ende? Illustrert av Eivind Gulliksen
Ja, hvor langt er det egentlig til verdens ende? Mange barn grubler på de store spørsmålene. Heldigvis kan de finne mange gode svar i Hvor langt er det til verdens ende?. Illustrasjon: Eivind Gulliksen

Bonusinfo:


Man kan se mange av fargene lyset består av, ved å la lyset møte et prisme. Et prisme er et gjennomsiktig glass eller plastikk som er formet som en pyramide. Det bryter lyset og lager en slags regnbue. Regnbuer oppstår på samme måte, nemlig ved at sollyset støter på små regndråper i luften.

Alle farger kan lages ved å bruke de tre fargene som man kaller for primærfarger: blå, gul og rød. Man lager for eksempel grønn ved å blande gul og blå. Oransje lages ved å blande gul og rød.

 – HVA ER VERDENS HØYESTE TALL?


Det er 99999999999999999999999999999 … Puh! Jeg er allerede lei av å skrive 9-tall. Jeg kunne ha fylt hele boken med 9-tall, men det ville fortsatt ikke ha vært verdens høyeste tall. For da kunne jeg jo bare fylt en bok til med 9-tall. Og når jeg er ferdig, kan du skrive «9», og så ville tallet vært enda høyere. Så verdens høyeste tall er uendelig, hele universet proppet med 9-tall – og så ett til, og ett til, og …

Lars Henrik Aagaard: Hvor langt er det til verdens ende? Illustrert av Eivind Gulliksen
Hjelp! Man kan bli helt svimmel – eller føle at hodet sprenger – av å tenke på verdens største tall. Illustrasjon: Eivind Gulliksen



I stedet kan man spørre hva verdens høyeste tall med bokstaver heter. Du vet sikkert om milliarder. Det er for eksempel over sju milliarder mennesker på jorden. Deretter kommer billioner, billiarder, trillioner, trilliarder, kvadrillioner, kvadrilliarder, kvintillioner, kvintilliarder, sekstillioner, og så videre. En sekstillion er et 1-tall etterfulgt av 36 nuller.

Googol og Grahams tall


Et av de høyeste tallene med bokstaver er en googol. Det er et 1-tall etterfulgt av 100 nuller. Sånn som dette:
10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.

Det aller høyeste tallet med navn kaller man for Grahams tall.


Navnet til tallet ble funnet opp i 1938 av en ni år gammel amerikansk gutt som het Milton Sirotta. Det er så stort at det er nok færre atomer i hele universet enn en googol.

Det aller høyeste tallet med navn kaller man for Grahams tall. Tallet er så stort at selv om hvert eneste nummer i det var mye, mye mindre enn et atom, ville de ikke kunne vært i universet samtidig. De 12 siste sifrene i det store tallet ser sånn ut: 262464195387.

Bonusinfo:


Den store internettsøkemaskinen Google har navnet sitt etter en googol. Altså et 1-tall etterfulgt av 100 nuller. På den måten kan de skryte av at de holder øye med milliarder på milliarder av hjemmesider.

De glemte bare å stave googol riktig. Hadde de gjort det, ville vi googolet på Googol i stedet for å google på Google.

 – HVORFOR MÅ VI SOVE?


Alle mennesker og så å si alle dyr sover. Til og med kakerlakker, kråker og krokodiller gjør det. Det er nesten like viktig for oss å sove som det er å puste og spise. Ellers ville vi nok ikke brukt en tredjedel av livet på det. Hvis man ikke sover en natt, fungerer man ikke neste dag. Man klarer ikke å konsentrere seg om noe, blir sur og irritert og blir lettere syk.

Lars Henrik Aagaard: Hvor langt er det til verdens ende? Illustrert av Eivind Gulliksen
Det er nesten like viktig for oss å sove som det er å puste og spise. Visste du at vi sover 1/4 mindre enn vi gjorde for 100 år siden? Illustrasjon: Eivind Gulliksen



Vitenskapsfolk har utført et forsøk på rotter der de har tvunget dem til å holde seg våkne i flere uker. Noen av rottene døde. Mennesker kan også dø av mangel på søvn, hvis en sjåfør sovner bak rattet på en motorvei, for eksempel.

Likevel vet vi ikke helt hvorfor vi må sove. Det kan ikke bare handle om at kroppen trenger hvile, for hver gang vi sitter på en stol eller ligger på sofaen foran TV-en, slapper vi jo av.

Drømmer


Så man kan tro at det er fordi hjernen trenger hvile. Men heller ikke det kan være hele sannheten, for når man måler små elektriske signaler fra hjernen på folk som sover, er det full fart da også. Det vet du jo selv også. For det er da du drømmer eller har mareritt, og drømmer kan virke så ekte at du kan våkne svettende med bankende hjerte. Ofte tar det litt tid fra du våkner til du skjønner at det bare var en drøm.

Hvorfor drømmer vi? Hvorfor slår ikke hjernen seg helt av, som når vi slår av datamaskinen? Det vet man heller ikke. Hvis man vekker sovende mennesker hver gang hjernen deres er aktiv i søvne, drømmer de bare enda mer neste natt. Vi må altså drømme.

Klokke i hjernen


Kanskje drømmer og søvn fungerer som en slags rengjøring av hjernen? Kanskje dagens seire og nederlag blir renset ut? Kanskje noe blir slettet, og andre ting blir lagret i harddisken?

Visste du at du har en klokke i hjernen? Det er selvfølgelig ikke en klokke med visere, men en biologisk klokke. Den går 24 timer i strekk og starter forfra hver morgen. Når solen går ned om kvelden, sørger klokken for at kroppen begynner å produsere mer av et stoff som heter melatonin som får oss til å slappe av. Det får også kroppstemperaturen til å synke og gjør at vi får lyst til å legge oss under dynen og sove.

Mens vi sover blir kroppen som en liten fabrikk.


Mens vi sover blir kroppen som en liten fabrikk. Blodtrykket faller, musklene slapper av, og kroppen begynner å reparere seg selv. Giftstoffer blir renset ut, immunforsvaret blir styrket, og stress og spenninger forlater kroppen.

Når solen står opp igjen, slutter kroppen å lage melatonin. Den biologiske klokken blir stilt på «morgen», og vi våkner og er klar for en ny dag.

Bonusinfo:


I dag sover vi cirka en fjerdedel mindre enn man gjorde for 100 år siden. Årsaken til det er elektrisk lys, TV og datamaskiner. Det får mennesker til å holde seg våkne lenger enn de burde. Det er ikke så bra, for det betyr at mange får for lite søvn og dermed kan bli lettere syke, irritable og stressede.

Mange mener også at man blir lettere tykk hvis man får for lite søvn. Det er fordi trøtte mennesker ofte får mer lyst på blant annet kaker og brus.

Her er søvnekspertens råd om hvor lenge vi bør sove hver dag:
Nyfødte: 14–17 timer
Småbarn: 11–15 timer
3–5 år: 10–13 timer
6–13 år: 9–11 timer
14–17 år: 8–10 timer
18–64 år: 7–9 timer
Over 65 år: 7–8 timer

Les mer om lek og lær-bøker.