Snøugla – en arktisk nomade

Snøugla er sjelden og få forunt å se. Kanskje er det ikke mer enn 30 000 snøugler igjen i verden. At klimaet blir varmere gjør det ikke enklere for den å overleve. I disse dager foreligger boken min om den utrydningstruede arten. Som mine øvrige faktabøker for barn, inngår også denne i Cappelen Damms polarserie. Snøugla er en lyrisk sakprosabok for barn i alle aldre, rikt illustrert og med unike fotografier.

Snøugla
Snøugla elsker lemen og kan vender hodet to hundre og sytti grader rundt.

Snøugla vender hodet to hundre og sytti grader. I det ene øyeblikket stirrer han framover med sitt intense gule blikk, i det neste bakover uten å bevege kroppen. Over en kilometer unna oppdager han en ørliten bevegelse i det arktiske landskapet. Et lemen piler over snøen. Snøugla løfter vingene i V-form og sparker fra med føttene. Lydløst glir han mot byttet, holder seg lavt, vingene berører nesten bakken. Flukten er stø og rolig, avbrutt av små vingeslag. Så kaster han fram fjærkledde, krummer klør og griper rundt den vesle gnagerkroppen. Lemenet er friergave til hans utkårede for denne sommeren. Og det skal mange lemen til for at hun syns han er en dyktig nok jeger og vil legge egg med ham.

Snøugla – en arktisk nomad


Omtrent slik starter min fortelling om snøugla, den mytiske fuglen som lever i Arktis, som tåler både storm og flere titalls kuldegrader, og som nesten går i ett med snøen med sin hvite og spettete fjærdrakt. Den er en nomade, ingen kan spå hvor snøugla har tenkt seg. Den tilbakelegger store avstander, det skarpe uglesynet er alltid på utkikk etter mat som rører seg der nede mellom snøflekker, stein og tuer.

En sjelden fugl


Snøugla er sjelden, få er forunt å se den. Kanskje er det ikke mer enn 30 000 snøugler igjen i verden. At klimaet blir varmere gjør det ikke enklere for den å overleve.

Åttende bok i Cappelen Damms polarserie


Snøugla er den åttende boken i Cappelen Damms polare serie om dyr og forhold i nord. Den første jeg skrev var Fjellreven. Deretter kom Hvalrossen, og Isbjørnen, som ble nominert til Brageprisen. Deretter Snø, is og klima, Svalbardrypa, Sjøfugler i Arktis og Hvitkinngåsa. Alle bøkene er skrevet i samarbeid med ulike forskere ved Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for naturforskning. Årets bok, Snøugla, er et samarbeid mellom biolog Karl-Otto Jacobsen.

Snøuglehannen glir inn for landing ved siden av snøuglehunnen, og flytter lemenet over fra klørne til nebbet. Med vingene halvveis utspredd som en engel tråkker han rundt i sirkel og snur seg litt vekk som om han vil skjule byttet og si: Se hvilken flott hann og god jeger jeg er! Hun løfter seg ørlite fra bakken og lander igjen, like ved ham, lener seg mot ham med stjerten løftet, senker vingene og bruser litt med fjærdrakten for å fortelle at han også er hennes utvalgt. Det er nå han overrekker lemengaven.


Les gjerne innlegget Plasten i havet, som jeg skrev sammen med medforfatter Geir Wing Gabrielsen i anledning utgivelsen av min forrige bok, Søppelplasten i havet.