Slik kan du som forelder hindre mobbing og utestenging i sosiale medier

– «Lik meg»-universet kan være et godt utgangspunkt for å sette i gang diskusjoner i klasser om hvordan barna har det og vil ha det sammen, sier Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning.

To jenter ser på en telefon, illustrasjon til sak om mobbing
Ingen er ansvarlige, men alle er med på den ekskluderingen som foregår på de ulike sosiale arenaene der barn og ungdom befinner seg. (Foto: Unsplash)

Det blir kalt «den nye mobbingen» – utestengingen alt for mange barn og unge i dag opplever. Mobbing kan få uttrykk gjennom et blikk, en kommentar – eller mangel på likes, en snap-gruppe du ikke ble en del av, en bursdag du ikke ble invitert i.

Gjennom NRK Supers populære dramasatsning «Lik meg» har en bred målgruppe fått ta del i hvordan slik utestenging kan foregå. Hvor langt noen barn er villige til å gå for å bli «populære». Ofte er det skjult for oss voksne.

Serien er blitt tatt inn i klasserom over hele landet, og NRK skriver selv at også mobbeombudene forteller at de bruker «Lik meg» i sin rådgiving av lærere.

Fra tv-serie til dagbok

Anne Wisløff, manusforfatter og skaperen av den suksessrike serien, gir nå universet en ny dimensjon med boka «Lik meg – Oda og Arins dagbok». Den er skrevet som en dagbok hvor vi får begge de to hovedkarakterenes perspektiv på historien.

Ved å lese om jentenes dilemmaer, indre kamper og smerte, får leseren mer innsikt i usynlig mobbing enn det som har blitt vist i tv-serien.

Portrett av Anne Wisløff, som er aktuell med bok om mobbing på sosiale medier
Anne Wisløff har blitt hyllet for tv-serien «Lik meg», som har hjulpet både barn og foreldre til å forstå mekanismene bak utestenging og mobbing. Nå utvider hun «Lik meg»-universet i bokform med «Lik meg – Oda og Arins dagbok». Foto: Stine Temte/NRK

– I boka får vi i tillegg vite om veldig mange flere ting som skjedde den høsten, sier Wisløff. Hun nevner eksempler på nye sider ved historien som: Hvordan hadde Arin det egentlig på leirskolen? Skjønte hun hva som holdt på å skje? Hva skrev Oda i dagboka si når hun merka at Arin begynte å svikte henne? Hva skjedde mellom Arin og Noah den uka de var kjærester? Hva slags forhold har Oda til moren sin?

Grundig research

Wisløff har fått mye ros for autensiteten i «Lik meg». Hun har jobbet med TV-serier og nettdrama for barn i alderen 10-12 år i mange år, bl.a. med seriene «Sara», «MIA» og «Jenter», og kjenner målgruppa godt. For å komme «på innsiden» av skolemiljøet som skildres i «Lik meg» har hun og resten av NRKs team i tillegg gjort mye ny research.

– Vi har vært rundt på skoler og snakket med masse 7. og 8. klassinger, om alt mulig fra sminke og kjærlighet og skole til lærere og foreldre, og veldig mye om vennskap, ensomhet, gjenger og utestenging. I tillegg har vi snakket med lærere, rådgivere, helsesøstre, sosiallærere og psykologer, forteller Anne Wisløff.

– Jeg har også vært masse på ung.no og søkt på alt jeg kan komme på rundt disse temaene. Sett hva folk skriver inn om, hva som plager dem, og ikke minst hva slags språk de bruker for å beskrive problemene sine. Jeg har lest og lest på våre egne kommentarfelt for å komme inn i målgruppas språk og tenkemåte. Jeg bruker også skuespillerne aktivt for å sjekke at ting ikke er urealistisk.

Elsket av både barn og voksne

«Lik meg» har slått an både hos barna og blant de voksne. Barna liker den av mange grunner.

– Mange kjenner seg igjen i Oda og føler seg sett og ikke så alene. Flere har fortalt at ting har blitt annerledes etter «Lik meg», og mange har fått støtte av andre i kommentarfeltet, sier Anne Wisløff.

– Noen kjenner seg igjen i Arin og sier at de har gjort det samme og angret forferdelig etterpå. Noen liker den bare fordi Luna er pen og populær. Også tror jeg de syns det er spennende å bli tatt så på alvor i de problemene de står i selv og at personene og historiene i serien ligner sånn på deres egne liv.

Jeg håper at barn (og voksne) som er i lignende situasjoner kan føle seg trøstet og sett. Og at folk som er med på å behandle andre mennesker dårlig, får øynene opp og tenker: SHIT, HVA ER DET JEG DRIVER MED?

Anne Wisløff

Mange voksne ser serien sammen med barna sine. Kanskje synes de at de burde gjøre det for å kunne forklare barna litt mer om hva som egentlig skjer. Men Wisløffs inntrykk er samtidig at veldig mange foreldre og lærere rett og slett føler at serien også handler om dem og deres barn og elever.

– Det kan virke som at de også føler seg sett og forstått i vanskeligheter de befinner seg midt oppe i som lærere og foreldre. I tillegg tror jeg mange voksne damer kjenner seg igjen fra sine egne liv. De hadde det også sånn da de var barn, rett og slett, sier Anne Wisløff.

Vil endre holdning til utestenging og mobbing

Hva tenker du at barn og voksne kan lære av «Lik meg»?

– Jeg tenker at barn kan lære at ting ikke alltid er slik de ser ut. Hverken på sosiale medier eller ellers. Folk som virker perfekte og populære er ikke nødvendigvis så vellykka som de ser ut.

– Jeg håper at barn – og voksne – som er i lignende situasjoner kan føle seg trøstet og sett. Kanskje til og med finne noen verktøy til å få det bedre. Og jeg håper at folk som er med på å behandle andre mennesker dårlig, får øynene opp og tenker: SHIT, HVA ER DET JEG DRIVER MED?

Portrett av Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning og ekspert på mobbing
Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, har lenge forsket på mekanismene rundt mobbing og utestenging. Foto: Privat

Ulike verktøy for ekskludering

Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, har lenge forsket på forhold knyttet til utestenging og mobbing. Hun mener at «Lik meg»-universet kan være et godt utgangspunkt for å sette i gang diskusjoner i klasser om hvordan barna har det og vil ha det sammen.

– Det blir så nært å levende når historier blir fortalt. Det engasjerer på en helt annen måte enn kun teoretiske innfallsvinkler.

Hvordan oppstår utestenging og mobbing i sosiale medier i et bestemt miljø? F.eks. blant jentene i en klasse?

– Relasjonell mobbing beskriver en spesiell situasjon, der en person jevnlig og over tid blir utsatt for negative handlinger fra andre som ødelegger dennes relasjoner og følelse av å høre til. Ungdom kommuniserer i dag både ansikt til ansikt og via sosial medier. Når en person utstøtes skjer noe via mobil eller nett og noe i settinger der man fysisk er sammen. Vi snakker om ulike verktøy som tas i bruk for å ekskludere noen.

Handler om hierarki

Hvorfor blir noen utestengt og andre ikke?

– Mobbing handler mye om hierarki. Mennesker har et sterkt behov for å være akseptert av andre og enkelte har et stort behov for å være den som leder, bestemmer og som har innflytelse.

– Skal noen være på topp, må noen være definert til å høre til på bunn. Utestenging foregår ved at noen som har innflytelse snakker nedsettende om en bestemt person og får andre med seg på at den personen ikke er verdig å være sammen med. Gradvis endrer statusen seg til at barnet eller ungdommen blir utstøtt av majoriteten.

Tove Flack nevner også en annen grunn til at barn blir ekskludert: Det vil alltid være en viss konkurranse om lederposisjonen i en gruppe. Ved å snakke negativt om en konkurrent kan man få med seg gruppa på å vende seg vekk fra konkurrenten. Slik beholder man egen status.

Virkninger av utestenging og mobbing

Både det å mobbe og det å bli mobbet har negative virkninger på barna.

– Det viser seg at ingen blir lykkelige av å oppnå makt på en negativ måte ved å dra andre ned, sier Flack.

– Det er strevsomt og stressende å hele tiden manipulere for å holde makten. Dessuten er disse elevene ikke så godt likt selv om andre beundrer dem og ser på dem som kule. Det blir en ond sirkel der de opprettholder sin posisjon delvis på basis av en viss frykt for dem i gruppa. På sikt kan det gi sosiale og følelsesmessige skader for de som stadig bruker negative relasjonelle strategier for å klare seg selv.

Å være den som blir utstøtt er samtidig svært belastende for elevens psykiske helse. Mennesker trenger mennesker.

– Depresjon, sosial angst, ensomhet, dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser… det er svært mange skadevirkninger som kan oppstå, forteller Flack.

– En stor prosent av mennesker som havner i psykiatrien har vært utsatt for mobbing. Det er også de som velger å avslutte livet sitt pga. mobbing. Det sier noe om graden av alvor i dette fenomenet.

Foreldre kan og bør hjelpe

Hvordan kan vi som foreldre bedre forstå hva som foregår? Og videre hjelpe barna, enten de er blant dem som utestenger eller dem som blir utestengt?

– Foreldre kan være opptatt av barnas sosiale liv og være nysgjerrig på hvordan de har det i samspill med andre. Og hvilke sosiale strategier de bruker for å klare seg selv, forteller Flack.

– Hvis de ser at eget barn blir utestengt, bør de ta kontakt med skolen og be dem undersøke hva som skjer av kommunikasjon og samspill mellom elevene. Barnet trenger at mor og far ser dem, støtter dem og aktivt bidrar til at mobbingen skal ta slutt.

Dersom de oppdager at sitt eget barn dominerer, kan de være tydelige på hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt i samspill med andre.

– De kan hjelpe barn som de ser er ledende til å utvikle en positiv lederstil istedenfor en negativ. Det finnes også ledere som har status rett og slett fordi de er hyggelige inkluderende.

Foreldre bør vektlegge å bruke tid overfor egne barn på å opphøye verdien av å være en god venn og dempe verdien av å oppnå status.

Tove Flack

Majoriteten er passive

Alle foreldre bør vektlegge å bruke tid på å opphøye verdien av å være en god venn overfor egne barn, mener Flack. Og ikke minst, å dempe verdien av å oppnå status.

Hvordan kan barna selv bidra til å forhindre at noen utestenges?

– Forskningen viser at majoriteten av elever i en klasse enten forholder seg passive eller i noen grad deltar i utestenging. Dette skjer fordi det er viktigst for den enkelte å selv være akseptert. Støtter man den som ikke er akseptert havner man fort i samme kategori.

Hvis gruppen ikke anerkjenner utestenging, vil hensikten med utestenging forsvinne.

Tove Flack

– Det er svært viktig at elevene blir bevisst mekanismene som settes i spill når mobbing skjer. Deretter hva de sammen kan gjøre for å forhindre det. Hvis gruppen ikke anerkjenner utestenging, vil hensikten med utestenging forsvinne, avslutter Flack.