Barndommens nattbord: Intervju med Janne Aasebø Johnsen

Barn 6-8 årUkategorisertBarndommens nattbord: Intervju med Janne Aasebø Johnsen

Janne Aasebø Johnsen (f. 1967) bor på Lillehammer og er utdannet adjunkt. I tillegg til et aktivt forfatterliv, jobber hun som sosiallærer på Nansenskolen. Janne har skrevet både lærebøker, ungdomsbøker og lettlestbøker for barn. Flere av bøkene hennes tar opp viktige temaer som mobbing og nettvett. I høst er hun aktuell med Leseløven Ylva redder skidagen.

Estimert lesetid 3min

Ylva blir dagens helt

I boken Ylva redder skidagen møter vi Ylva, som synes at skidag er teit og at hun heller vil gjemme seg på do enn å bli med på tur. Men alle skal med, og Ylva sakker raskt akterut. Heldigvis venter lærer Monika på henne, mens resten av klassen går i forveien. Monika er flink til å lære bort og mens de går begynner Ylva nesten å kose seg i sporet. Men brått skjer en ulykke, og Ylva må være den flinke og modige skiløperen. Hun blir dagens helt!

Janne Aasebø Johnsen
I tillegg til å skrive bøker for unge lesere, har Janne Aasebø Johnsen også prøvd seg som dramatiker. Skuespillet Kvinnestemmer skrev hun til Stemmerettsjubileet i 2013. Hun var også bidragsyter til !Kyss, en scenisk hyllest til Munch, i regi av Teater Innlandet. Stykket hadde urpremiere i februar 2013.

Barndommens nattbord

– Mitt nattbord var stappende fullt av bøker. Jeg var medlem i Bokklubbens barn og fikk bøker og marihøneklistremerker med jevne mellomrom. Jeg var en flittig bruker av biblioteket og var så heldig å få bøker i bursdag- og julegave. Den første boka jeg fikk var Teskjekjerringa på julehandel. Den lå under juletreet i 1971 og jeg har den fortsatt. De største skattene på nattbordet var bøkene til Anne Cath. Vestly, Alf Prøysen og Astrid Lindgren. Skattene var like store, men de bøkene som kanskje gjorde sterkest inntrykk var Gurobøkene, bøkene om Pippi og historiene om Teskjekjerringa.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten? 

– Jeg vet at jeg har blitt lest mye for, men jeg klarer dessverre ikke å huske stundene. Det jeg imidlertid husker var at jeg fikk lov til å høre barnetimen hver gang jeg var hos mormor eller farmor. Jeg fikk en ny Aurorabok til bursdag og jul i flere år. Bøkene ble sendt fra min farmor i Bergen. Farmor var medlem i Disneybokklubben og det var en gave å få lov til å komme til Bergen å se hvilke nye bøker hun hadde samlet siden sist.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

– Jeg tror at hver eneste bok jeg har lest eller hørt har vært med å forme min glede over å lese og å skrive. Historiene ga innsikt, viste meg bilder og involverte meg i andres livshistorier. Jeg fikk være med på spennende reiser og jeg følte meg kjempesmart når jeg løste mysteriene forfatterne hadde gjemt mellom boksidene. Det var først da jeg gikk på lærerhøgskolen at jeg fikk lyst til å skrive selv. Det har vært en slitsom, morsom og spennende reise siden jeg første gangen tenkte at jeg ville skrive min egen bok. Innimellom kan jeg kjenne igjen litterære virkemidler andre forfattere lærte meg på 70- og 80-tallet.