Bli med ut på eventyr

En av de største utfordringene ved å illustrere eventyr er å tegne troll. Vi vet jo alle hvordan trollene ser ut, først og fremst takket være Kittelsen. Men dette trollet skulle være mitt eget.

Jeg vender stadig tilbake til eventyrene.
Nå i høst i bildeboka som heter nettopp Ut på eventyr.
De tidligere bøkene Dragejakten og Trollprinsen var forsøk på å skape egne, oppdaterte varianter over folkeeventyrtradisjonen. Men jeg har også laget tegneserieromaner av tre av Asbjørnsen og Moes eventyr.

LES OGSÅ: Hvordan skal et eventyr se ut?

Så hva er det med de norske folkeeventyrene som fascinerer? Alt, vil jeg si.
Det er fortellinger om heltemot, vi har spenning og kongelige og ikke minst er farene veldig skremmende og konkrete. Magi er det også mye av.
Eventyrene er fantasy-fortellinger.

Det lønner seg å være snill

Bjoern Ousland


Mens Dragejakten og Trollprinsen hadde overraskende vendinger i plottet og roller snudd på hodet, ville jeg med Ut på eventyr forsøke å komme inn til kjernen av hva eventyrene handler om. Destillere alle de forskjellige eventyrene inn i en basisfortelling.
Og det skulle gjøres enkelt.

LES OGSÅ: Hvor skummel kan en bildebok være?
LES OGSÅ: Halloween med SMÅBARNSUPPE på menyen

Vi har tre brødre, selvsagt Per, Pål og Espen Askeladd, selv om det aldri står hva de heter i denne boka. Det er prinsessa som er røvet av trollet og vi har gode hjelpere.
Den yngste og mest naive gutten får hjelp til å klare det de ærgjerrige og grådige brødrene ikke makter. Og mer enn antyder jeg ikke at det blir et skikkelig eventyrbryllup til slutt?
Helt grunnleggende kan vi si at det handler om det gode mot det onde.
En tydelig moral har jeg egentlig aldri vært redd for å bruke, og tror ungene liker.
Her er moralen; det lønner seg å være snill.

Å tegne trollet

Bjoern Ousland

En av de største utfordringene ved å illustrere eventyr er å tegne troll.
Vi vet jo alle hvordan trollene ser ut, først og fremst takket være Kittelsen.
Men dette trollet skulle være mitt eget.
Valget ble å tegne trollet som en urkraft, stor og pelskledd og uten klær.
Først var tanken at vi aldri skulle se hele trollet, bare deler av det. Føtter og hender.
Det skulle være så stort at det ikke ble plass på sidene, men handlingen krevde til slutt at hele skapningen måtte vises på et par oppslag.

LES OGSÅ: Hvordan ser et Glemmested ut? Bjørn Ousland om sin bok Glemmestedet

I forrige blogginnlegg skrev jeg hvordan den nye teknikken med å klippe og rive i papir ga et eget uttrykk.
Fargene er også skrudd opp til maks, bevisst unaturlige farger for å bryte forventningene om hvordan et eventyr skal se ut. Trollet selv endte som dere ser opp med blå pels, men med mye svarte skraveringer. (Det eneste stedet i illustrasjonene hvor jeg har benyttet tradisjonelle tegneredskaper; svart fettstift.)

Prinsessa som ikke bare venter på å bli reddet

Bjoern Ousland
Bjoern Ousland

Dette eventyret har den tradisjonelle rollefordelingen med gutten som er helten og prinsessa er fanget. Provoserende og bakstreversk?
Det har vært så mange fortellinger for barn de senere årene, også noen av mine, hvor jenta er helten og gutten er puslete og må reddes, at jeg ikke er redd for å la Askeladden være Askeladden i denne fortellingen.
Dessuten sitter ikke denne prinsessa passivt og venter på å bli reddet.
Det er hun som til slutt handler og feller trollet.

Og en lykkelig slutt blir det jo …for de som er snille.
Skal ikke røpe for mye her om hva som skjer til slutt.
Jo, la meg avslutte med den aller siste tegningen, den som havner etter at selve historien vår er over, det skjer så mye annet i mellomtiden uansett:

Og så sier jeg som jeg startet; bli med UT PÅ EVENTYR.