Ungdomsboka Den gylne stjerne er en historie om flukt, dobbeltagenter, ideologi og om å ta de rette valgene. Og den er, i likhet med supersuksessen Jenta i veggen, basert på en sann historie fra andre verdenskrig.
Der Jenta i veggen var en slags norsk Anne Frank-fortelling om jødisk jente som gjemte seg for nazistene under krigen, har forfatter Lena Lindahl nå tatt inspirasjon fra sin egen familiehistorie fra krigen i Nord-Norge.
Boka Den gylne stjerne kan du bestille hjem her.
Krigshistorie fra Narvik
Harald er en helt vanlig femten år gammel gutt fra Narvik, med foreldre som er medlem i NS. Han blir fascinert av ideologien til NS og får tilbud om å bli med NS-medlem Pedersen opp i steinbruddet hvor russerfangene jobber – han skal lære hvordan man behandler såkalte undermennesker.
Her blir Harald kjent med Viktor på hans egen alder som han snart forstår at er i livsfare. Det er kun Harald som kan hjelpe Viktor. Men hva kan han gjøre? Harald blir satt på prøve som venn, som sønn og som NS-gutt.
Inspirert av sin egen familiehistorie
Lena Lindahl fikk først idéen for boken da hun leste et intervju med en russisk krigsfange i Dagbladet. Her stod det «Norske barn har reddet minst 10 000 russere fra sultedøden».
– Så skulle det vise seg at min egen onkel fra Narvik var ett av disse barna, og han kunne fortelle: om min handlekraftige farmor som sendte den lille gutten sin opp til en strengt bevoktet arbeidsleir for sovjetiske krigsfanger. Det var nemlig lettere for barn å få gi fangene mat, og noen tyske vakter snudde seg vekk da onkel kom med fiskebøtta.
Lindahl forteller at hun lot seg inspirere av historier om hennes farmor og farfar. Fortellinger om sabotasje, om modige roturer gjennom kryssild for å gi allierte skip håndtegnede kart over tyske stillinger – alt mens farfaren jobbet på den tyske telefonsentralen. For ordens skyld: han var ikke NS-medlem.
NS-barn hjalp krigsfanger
Selv med inspirasjon fra egen familie, er dette oppdiktete karakterer, men allikevel har mange av karakterene til Lena Lindahl grobunn i faktiske mennesker eller hendelser.
– Hovedpersonen Harald er oppdiktet. Samtidig har jeg hørt om minst én ungdom i Narvik som hadde samme utfordring som ham, nemlig å komme fra et NS-hjem men likevel ha en sterk trang til å hjelpe disse krigsfangene som opplevde denne brutale mishandlingen av menneskeverdet.
Lindahl gikk flere runder før hun tok valget om å la Harald ha NS-foreldre. Det enkleste hadde vært å gitt Harald en vanlig familie, allikevel valgte Lena å gi karakteren en familie med NS-forbindelser. Kunne det bo noe godt i en NS-gutt?
– Var det håp? Selvfølgelig. Man blir bare så lett formet av ideologier. Harald heier på de sterke, for da blir man sterkere selv, tror han. Men når man går rett inn i mennesket Harald – uten NS-staffasjen – har han en viljesterk samvittighet og rettferdighetssans. Når det blir alvor, er det disse verdiene som kommer frem.
– Jeg synes litt synd på Harald, for vi ser hvor lettpåvirkelig et ungt sinn er.
Dødsleiren i Beisfjord
Det store vendepunktet i boken er når Harald møter den russiske jevnaldrende krigsfangen Viktor. Harald er den eneste som har mulighet til å hjelpe Viktor når han står i fare for å bli sendt til dødsleiren Beisfjord. Lindahl presiserer at det fortsatt er mange historier som må fortelles fra krigen, spesielt de som kom til Norge for å arbeide og dø, fortjenes å minnes.
– Jeg tror mange nordmenn ikke er klar over at den verste massakren på norsk jord skjedde 17. juli 1942, da 287 jugoslaviske fanger – gutter og menn fra 14 år til godt over 60 – ble skutt eller brent i hjel av tyske SS.
Under forarbeidet av boken leste Lena Lindahl «Nådeløse menn – Hirden» av Eirik Veum. Hvor jusprofessor og sosiolog Nils Christie sier noe Lena bet seg merke i:
«I dag sender vi skoleungdom til Auschwitz for å lære om folkemord og ondskap, tortur og lidelser. De fleste av dem aner ingenting om at vi hadde det samme her i landet. Vi kunne sendt ungdommene nordover i stedet.»
Boka Den gylne stjerne kan du bestille hjem her.
