Riksteatret med ny oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by

BarnebøkerRiksteatret med ny oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by
Estimert lesetid 8min

Riksteatret presenterer i disse dager en ny oppsetning av Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by, et av norsk barneteaters mest populære og sette stykker. Og for en oppsetning! Kjent og kjært, men også med en fornyet friskhet og humor, mye takket være Kim Haugens dyktige regi. Både den musikalske og sceniske spillegleden er ekte og smittende hos et ensemble man fornemmer er plukket ut og satt sammen med stor omhu.

Den talende kamel
Selv Den talende kamel så ut til å trives på scenen, tross et svært krevende (og komisk) fotarbeid. Foto: Riksteatret

Uten sidestykke i norsk teater


Kim Haugen er en dreven og allsidig skuespiller, men har de senere år også gjort seg bemerket som regissør. Han hadde med hell hånd om Nationaltheatrets kritikerroste oppsetning av Egners Dyrene i Hakkebakkeskogen i 2015. Nå er det altså Folk og røvere i Kardemomme by på Riksteateret som står for tur. Det er med respekt for Egners verker han går til oppgaven: – Egners stykker er uten sidestykke i norsk teater. Gjenkjennelsen er ekstremt viktig, både når det gjelder personer, dekorasjon og kostymer. Jeg vil ta Egner på alvor og er litt lei av forestillinger hvor man ironiserer og fleiper vekk alvoret i stoffet. Historiene har varme, spenning og ikke minst humor. Mitt mål har vært både med Hakkebakke og nå Kardemomme, å finne humor og spenning i stoffet som appellerer til vår tid.
 

Tante Sofie
Tante Sofie «oppdrar» barna i Kardemomme by strengt. De unge skuespillerne gjorde en hederlig innsats i forestillingen, og vil bli erstattet av lokale barn på de ulike spillestedene. Foto: Riksteatret

Inspirert av humor og slapstick


Den aktuelle forestillingen er gjennomsyret av nettopp humor og varme; små, uventede innfall og utfall. Selv den strenge tante Sofie overrasker og kaller på latter når hun uredd behandler den store, skumle løven som en liten pusekatt. Og morsomt er det når barberer Sørensen blidt klipper Jonatan, og stooore hårtufser «faller av». Humoren hever etter min oppfatning hele forestillingen, og appellerer like mye til de yngste som til den voksne del av publikum. Jeg spør regissøren Haugen om hans forhold til aktiv og bevisst bruk av humor i en barneforestilling: – Jeg er opptatt av humor! Å finne smakfull humor som både barn og voksne skal humre av, er viktig. Ikke ty til plattheter, men alltid ha karakteren i fokus.

Alle skal med


Kim Haugen har gitt røverne en fremtredende plass i historien i denne oppsetningen. De fremstår med mange forsonende trekk, og gleden er stor hos så vel publikum som hos røverne og Kardemommes øvrige innbyggere når livet vender for de tre, og de blir tatt inn i fellesskapet: – Vi er alle en del av et fellesskap og ingen skal føle seg utenfor, selv ikke røverne, sier Kim Haugen.

Kasper og Jesper og Jonatan
Kasper og Jesper og Jonatan lister seg fortsatt stilt på tå når de skal ut og røve. Her i nattens mulm og mørke. Foto: Riksteatret

Kresent valg av skuespillere


Som nevnt utstråler hele skuespillerensemblet stor spilleglede. De virker veldig samkjørte, og hver og en kler og fyller rollen sin på en overbevisende måte, noe som ikke alltid er tilfelle, verken i små eller store oppsetninger. Jeg gir uttrykk for min entusiasme til regissør Kim Haugen: – Det er morsomt at du er begeistret for skuespillerne. Vi har hatt mange auditions. Det er viktig å få med musikalske skuespillere. De kommer fra mange forskjellige miljøer og har veldig forskjellig erfaring. Mitt mål med dem har vært at de skal spille «i samme forestilling » og ikke minst trives sammen. De skal jo tross alt på et halvt års norgesturné!

Rytme i dobbelt forstand


Oppsetningen bærer preg av stor musikalitet og musikkglede. Skuespillerne er dyktige sangere. Dette er godt utnyttet på flere vis, både i solosang og harmonisk flerstemthet. Og det spilles instrumenter «på ordentlig». Den musiske rytmefølelsen er det altså ikke noe å si på, men det finnes også en usedvanlig fin rytme gjennom hele forestillingen. For en amatørkritiker innebærer dette at den er fri for dødpunkter og har den type «flyt» en god teateroppsetning skal ha. Kim Haugen uttrykker det slik: – Rytme er viktig. Ikke minst når vi har mye musikk og sang. Det er vanskelig å finne rytmen i forestillingen før helt på slutten av prøveperioden og ikke minst før vi får publikum. I komedier tåler man ikke dødpunkter. De må ha et driv og høyt tempo.

Kardemomme by
Ingen dødpunkter i denne oppsetningen av Folk og røvere i Kardemomme by. Her har røverne røvet tante Sofie. På røvervis klarer de å frakte henne ut til røverhuset uten at hun våkner. Foto: Riksteatret

Mange gode hjelpere


Når man ser et teaterstykke er det vanligvis bare skuespillerne som synes. Og kanskje noen musikere. Som teatergjengere skylder vi å sende noen vennlige tanker til dyktige og viktige bakkvinner og – menn, som dramaturg, scenograf, verkstedfolk, musikalsk ansvarlig og koreograf m.fl. Kim Haugen unnlater ikke å fremheve sine dyktige hjelpere i denne oppsetningen: – Jeg har virkelig hatt gode folk med denne gangen. Scenograf, musikalsk ansvarlig og koreograf betyr enormt mye. Utfordringen er å samle alle trådene og ha oversikten.

Fra skuespiller til regissør


Det er fristende å spørre Kim Haugen om hvordan han bruker sin skuespillerkompetanse som regissør. Er han mer demokratisk, empatisk og åpen enn en «profesjonell» regissør? Bruker han skuespillerne på en annen måte? Til dette svarer han: – Jeg har en veldig åpen form og håper at den inspirerer. Det er viktig at skuespillerne trives. En redd skuespiller er aldri god!

Litt historikk om Folk og røvere i Kardemomme by

Folk og røvere i Kardemomme by
Boken Folk og røvere i Kardemomme by kom ut i 1955, etter at historiene hadde blitt sendt i det populære radioprogrammet Barnetimen.

Thorbjørn Egner skrev Folk og røvere i Kardemomme by etter en reise til Marokko i 1949. Selv har han sagt dette om historien, som først ble kjent i i radio, deretter i bokform: – Jeg fikk lyst til å befolke byen med vennlige mennesker,  for vennlige mennesker er lettest å ha med å gjøre – også i bøker. Sønnen Bjørn Egner, som sammen med søsknene forvalter den verdifulle og betydelige arven etter faren, forteller: – Første teateroppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by fant sted for 61 år siden, altså i 1956. Jeg var da 18 år og til stede på premieren. To år senere klarte far det kunststykket å få satt opp Kardemomme i tre norske byer samtidig: På Nationtaltheatret i Oslo, på Den nasjonale scene i Bergen og på Trøndelag teater i Trondheim. Siden har det blitt adskillige oppsetninger til glede for nye generasjoner teatergjengere. Når stykket nå settes opp igjen på Riksteatret, er dette i fars ånd. Han var svært begeistret for dette turnerende teatret, med formål å favne hele landet.»

Bjørn Egner og Kim Haugen
Bjørn Egner og Kim Haugen på torget i Kardemomme by etter en vellykket prøvevisning av stykket på Riksteatrets scene i Nydalen.

Thorbjørn Egner hadde opplagt også likt at Folk og røvere i Kardemomme by nå skal deles med barn og familier fra asylmottak. Som en hyggelig gest vil disse bli invitert til å se forestillingen gratis.

Premiere og spillesteder


Folk og røvere i Kardemomme by har premiere på Riksteatret i Nydalen 2. november. Turnepremieren er lagt til Nøtterøy 7. november og skal spilles gjennom vinteren og våren 2018 på hele 70 steder over hele landet. Mange forestillinger er allerede utsolgt. 

Hvem er med i forestillingen?


På scenen: Jonas Rønning, Siren Jørgensen, Erik Schjerven, Janne Johansen Kjellevold, Olli Wermskog / Mathias O’Wiidt Luppichini, Mats Holm/ Øyvind Boye Løvold, John Sigurd Kristensen / Morten Røhrt, Philip Bøckmann/Lars Helge Throndsen, Jon Rørmark /Tor Ivar Hagen, Theodor Hellwig, Jan Huse og Linda Tørklep + lokale barn. Regi: Kim Haugen. Scenografi: Siri Langdalen. Koreografi: Thea Bay. Produsent: Riksteatret i samarbeid med Hålogaland Teater. Stykket skal spilles i Tromsø etter turné.

Boken Folk og røvere i Kardemommeby kan du kjøpe på cappelendamm.no.

Les gjerne Forlagsliv-artikkelen om 60-års feiringen av Folk og røvere i Kardemomme by!