Barndommens nattbord: Intervju med Ole Bernt Tellefsen

Barn 6-8 årUkategorisertBarndommens nattbord: Intervju med Ole Bernt Tellefsen
Estimert lesetid 3min

Ole Bernt Tellefsen (f.1966) er manusforfatter, komponist, skuespiller, musiker og regissør. Han har skrevet, produsert og turnert med en rekke forestillinger for barn og unge over hele land, og hatt manus og regi på dramatiserte TV-dokumentarer. I 2015 ble han tildelt Sørlandets litteraturpris for boken Med rett til å kapre (Portal forlag).

Ole Bernt Tellefsen
Ole Bernt Tellefsen er en allsidig mann. Nå har han suksess med actionserien 7, sammen med forfatterkollega Kristian Landmark. Flaura Christina B. Vallenesoto

Ole Bernt Tellefsen er medforfatter av actiontegneserien 7

Ole B. Tellefsen står sammen med Kristian Landmark bak actiontegneserien 7. Bok nummer to i serien, Monstermanetene, har nettopp kommet på markedet, og er illustrert av Regine Toften Holst. Fædrelandsvennen gir boken terningkast 5!

Monstermanetene
I Monstermanetene truer Den Sorte Orden med å føre hele Middelhavsregionen inn i kaos. Det blir opp til seriens helt, Oscar, og de seks nye vennene hans å stoppe dem…

Barndommens nattbord

– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?

– Det er to bokserier jeg kommer på i farten Ruffen og Serafin og Plym. Begge på grunn av sin fantasifullhet og magi, og for Serafin og Plyms del, også fordi disse bøkene hadde et engasjerende element av sosialrealisme. Ruffen scoret høyt på at historiene utspant seg blant sjøormer, havfruer og skipbrudne. Serafin og Plym rørte og inspirerte gjennom sin fantasifulle og fredelige kamp mot rigide regelverk og autoritetspersoner.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

– Jeg har få minner om dette, ikke så rart tatt i betraktning at jeg hadde en far som var både skiftarbeider og småbruker, og en mor som slet seg gjennom dagene som renholder (og som i tillegg var dyslektiker). Det jeg derimot husker er den vidunderlige følelsen jeg fikk da jeg selv kunne begynne å lese. Fordi dette skjedde i forrige årtusen, før internett, følte jeg plutselig at jeg hadde tilgang til alt. Etter det var bøkene mine faste følgesvenner.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

– Mine litterære møter hadde to møtedeltakere, en bok og meg. Jeg slukte bøker, alt fra fakta til science fiction. I retroperspektiv ser jeg at det kan ha betydd svært mye. For slik ble oppskriften på 7-serien: Ta 60% fakta, bland dem med 20% tvilsomme fakta, tilsett 20% ren fantasi, elt det sammen og la fortellingen heve seg over hver av de enkelte elementene – og voila!